Tidligere tilbakemeldinger
Døtrene våre har trent for Merethe siden 2015, og hun har guidet oss i overgangen fra små hobbyponnier til større dressurponnier.
Ponniene våre har i perioder stått oppstallet for tilridning på Bråthen, og vi opplever at effekten av profesjonell tilridning er stor! Når treneren kjenner hesten godt, blir det også ekstra god og presis kommunikasjon med rytter under treningsøktene.
På Bråthen blir hestene ivaretatt med omsorg og solid kunnskap, faste rutiner og en rolig atmosfære. Ryttere og støtteapparat møtes av et vennlig, høflig og inkluderende miljø. Her gis det rom for å drømme stort og sikte høyt - hvis man har lyst til det.
Summen av alt dette har ført jentene våre til NM med ponniene sine, og med seg på veien har de fått hyggelige bekjentskaper og en verdifull teamfølelse.
Anett Christensen - ponnimamma til Thea og Adele
Etter å ha ridd mange år på fjordinger hjemme uten noe som helst instruksjon, møtte jeg ganske så grønn opp hos Merethe med min nyinnkjøpte danske svarte perle, les læremester, februar 2018.
Fra å ikke kunne noe, nesten ikke vite hva det var å få en hest til å gå i form/på tøylen, har Merethe loset meg og min hest trygt og godt. Merethe ser personen, ikke bare rytteren, og tilrettelegger undervisningen deretter. Hun underviser på en rolig måte, hun viser vei fremover og bremser når rytter vil mer enn hun evner. Merethe legger stor vekt på det grunnleggende, så ja, vi har tilbakelagt mange meter på storvolte, men det har vært lærerikt og inspirerende. Jeg har fortsatt til gode å hoppe av hesten etter en time og kjenne at jeg ikke har lært noe nytt/opplevd ny mestring.
For egen del har vi hatt godt utbytte av både ukentlige treninger, samt også perioder der drømmehesten min har vært stallet opp på Bråthen for å bli ridd av profesjonelle. Da er jeg helt trygg på at hesten min er i de beste hender.
Jeg er voksen, og å lære en gammel hund å sitte sies jo å være utfordrende, mulig Merethe også har følt det slik, men hun og de flotte jentene hennes opptrer profesjonelt, er imøtekommende, løsningsorienterte og setter hestevelferd fremst. Her er det ujålete og alltid hyggelig å komme. Sammen har vi jobbet slik at jeg nå rir Mb med greie prosenter. Og bedre skal det bli!
Irja Helene Norheim med Fældgårdens Delischa
Helt tilbake i 1999 fikk jeg gleden av å bli kjent med Merethe Blikstad som trener og berider. Da var jeg en sprangrytter som innså at dressurtimer trengte man for å prestere bedre på sprangbanen! Da jeg i 2000 kjøpte med 4-åring, var det en selvfølge å bruke Merethe til å hjelpe meg med tilridning av denne. Høsten 2000 var vi sammen på kvalitetsbedømmelse for 4-åringer, og Merethe viste min 4-åring på en profesjonell og god måte.
Etter 9 år i Tromsø satte jeg nesen sørover igjen i 2014, og nå var dressur tatt over mer og mer. Min daværende hest utdannet jeg til å bli en kombinert hest, men vi var mest å finne på dressurbanen. Da MB dressur for første gang ble et tema i min ride karriere, innså jeg at changement og slike avanserte ting ligger ikke for sprangryttere å lære hestene. Jeg tok kontakt med Merethe igjen etter mange år nordpå og spurte om muligheten for å få ha hesten hos henne et par uker mens jeg var på ferie. Som alltid ble jeg møtt på en hyggelig og profesjonell måte, og jeg reiste på ferie mens hesten dro på dressurcamp på Bråthen Gård. Da jeg hentet han hjem etter 14 dager, byttet han rent begge veier. Året etterpå begynte jeg å bruke Merethe som min faste dressurtrener og nye opphold for meg og hesten på Bråthen Gård var like vellykket som tidligere. Plutselig var MA tema og seriebytter og piruetter er heller ikke for amatører å lære bort. Hesten var på nye opphold hos Merethe under hennes kyndige ridning, og etter hvert ble seriebytter og piruetter noe selv en avdanket sprangrytter kunne trene på med sin allroundhest som fremdeles også gikk litt feltritt og sprang innimellom. Vi red noen MA til fine prosenter før valget om å skaffe seg unghest ble tatt.
Nå var det en selvfølge å benytte Merethe sin kunnskap i valget av hest, og hun ble med meg i prøving av 3-åring. Hesten ble godkjent og kjøpt. Den er nå 5 og er på sitt andre langtidsopphold hos Merethe og jentene på Bråthen Gård. Her får den det viktige grunnlaget for neste års sesong som 6-åring, samtidig som Merethe er opptatt av å ta vare på hestens helse og rett trening mht alder og ønskelig holdbarhet i mange år fremover. Hver gang den kommer til Bråthen Gård er det som den kommer «hjem». Her finner du en ro og harmoni som du ikke finner i de store stallene.
Min datter Thia Elise Nielsen (14 år) var en iherdig liten sprangrytter. Tross sprang, var hun flere somre på rideleirer på Bråthen gård med sprangponnien sin. Årets høydepunkt rett og slett! I januar 2020 fikk vi prøve en veldig fin dressurponni etter en ulykke på en urutinerte sprangponni. Den nye dressurponnien ble prøvd og kjøp i samråd med Merethe og flere treninger avholdt før Covid19 satte en pause for alle oss hestefolk en periode. Thia fikk så vidt vært ute og startet to LC uken før Norge stengte ned. Da Norge sakte begynte å åpne opp fortsatte treningene hos Merethe. Før Juni var omme hadde Thia og Gjerdals Firefly gått fra LC til å vinne FEI ponni klasser og være kvalifisert til NM takket være Merethe og hennes dyktige kompetanse. Hun har en unik evne til å lære fra seg og er veldig flink med alt fra barn til ungdom og oss «eldre damer» J. Thia red sin første travers i mars og i august 2020 ble hun Norgesmester i dressur for ponni kategori II/III. Uten Merethe hadde ikke dette vært mulig! Det unike med Merethe er kombinasjonene av å ha en trener som både rir hesten/ponnien din og underviser deg. På den måten vet hun akkurat hva rytteren kjenner på og kan være behjelpelig med å løse utfordringer både ved å sette seg opp selv, og veilede deg gjennom fra bakken.
På Bråthen Gård har de fokus på hestevelferd og har hestens ve og vel i fokus til enhver tid. Både foringer, utetid, stell og ridning er nøye fulgt opp 24/7. På Bråthen Gård blir man alltid møtte med smil og blide fjes, et inkluderende miljø som både jeg og Thia verdsetter høyt!
Tusen takk, Trine Nielsen – ponnimamma og rytter